Religiøs lederes makt i det norske samfunnet

Mostafaeilawyer/ October 12, 2020/ Religion/ 0 comments

Av Mohammad Mostafaei

Takket være modernisering og gjennomføring av rettsstatenes system ble religiøse lederes makt gradvis redusert for hver generasjon. For hundre år siden hadde religiøse ledere en vesentlig og avgjørende makt i det norske samfunnet. De var en autoritær makt som kunne dømme mennesker til forskjellige urettferdige straffer eller kontrollere folkets tro og syn på ting. For eksempel fikk kristne prester folk til å praktisere kristendom ved hjelp av bibelen. Denne metoden blir fortsatt brukt i noen muslimske land som Saudi Arabia og Iran fordi styresmakten der også er de religiøse lederne. (Vogt 2017, s 312). Begrepene religion, makt og religiøse ledere som vi vil redegjøre for, er grunnleggende i forbindelse med religiøse lederes makt.

Religion, makt og religiøs ledelse 

Hver filosof, religionsforsker eller sosiolog har sin egen definisjon på religion. Edvard Tyler beskriver religion som: «Tro på åndelige vesener», Gradvis forandret denne troen seg fra en tro på at alle menneskene hadde sjel til en tro på ånder, guder, djevler og andre åndsfylde vesener. (Furseth & Repstad, 2011 s. 28 og 29).  Religionsbegrepet endret seg over tid. Emile Durkheim mener at: «En religion er et omforent system av trosforestilling og praksisformer relatert til hellige ting». (Furseth & Repstad, 2011 s. 30). Thomas Luckmanns har en annen definisjon av religion. Han definerer religion som «den menneskelige organismens overskridelse av sin biologiske natur». (Furseth § Repstad, 2011 s.33).  I strid med disse begrepene mener Karl Marx at: «religion representerer et falskt bilde av virkeligheten.» (Furseth &Repstad, 2011 s.45). Han mener «religionen er folkets opium» (Repstad, 2017 s.67).

Hva er disse hellige tingene som religiøse mennesker er fullstendig avhengig av? Ifølge Rudolf Ottos er «det hellige noe som fyller mennesker med ærefrykt og fascinasjon.» (Furseth & Repstad, 2011 s.31). Abstrakte elementer som gud, overnaturlige, åndelige, overmenneskelige vesener og hellige ting førte til at religion og religionens regler og normer ble etablert. Disse normer og regler ble fremsatt av de øverste religiøse ledere. I den tyske ideologi (1970/1845 – 46) hevder Marx og Engels at: «den menneskelige bevisstheten har røtter i sosial praksis. Ut fra denne generelle betraktningen følger teorien om ideologiens rolle i klassesamfunnet.» (Furseth § Repstad, 2011 s.45).  I dag kan religion beskrive «en menneskelig erfaring med utallige variasjoner og visse felles trekk, som religions historikere er ute etter å avdekke». (Gilhus, (2009), S. 31)

Religiøse ledere har en posisjon hvor de dikterer religionens regler og normer. Kristne prester, muslimske imamer, hinduiske prester eller buddhistmunker gjennomfører sine religiøse tjenester og plikter. Religiøse ledere beholder tradisjonelle religiøse oppfatninger og «vektlegger ofte kontinuiteten i religionen». (Horsfjord, 2017, s40).

I den første norske maktutredningen (1972–82) ble makt definert som «kontroll over de ressurser som kreves for å avgjøre utfall som aktørene har interesse av». (Østerud, 2014 s.32).  Aktør er religiøse ledere som har evne til å innordne andre under sin vilje.  Fordi makt er «Evne til å innordne andre under sin vilje. (…) Da sier vi at den som innordner seg, aksepterer makthavernes autoritet; makt blir autoritet». (Østerud, 2014 s.31). Med dette datamaterialet kan vi ha bedre oversikt over hva som menes med religiøse ledere. Religiøse leder er en leder som har en hellig posisjon hvor de kan be andre innordne seg deres religiøse teorier eller ideologier. 

I hvilken grad har ulike religiøse ledere makt i dagens norske samfunn

I denne artikkelen vil jeg kort oppsummert drøfte makten til religiøse ledere i de tre største religionene i Norge; kristne i den norske kirke, buddhisme og islam.

Strukturen i den norske kirken ble endret i løpet av det siste hundreåret fra en tradisjonell og diktatorisk religion til en moderne og demokratisk institusjon. Det er to typer makt som kan gjennomføres i den norske kirke – dette ses også som et mønster i andre religioner – en type makt er å styre kirkens rutiner og seremonier, den andre typen er at religiøse (autoritære) ledere styrer menneskers tro, «en makt som er mindre gjennomsiktig og mer tvetydig». (Henriksen, 2012, s 201). Den autoritære makten lar seg ikke like lett utøve i det norske samfunnet fordi religionen her er basert på prinsipielle og kontrollerbare former i dagens samfunn. I den norske kirke gjennomfører prestene og biskopene religiøse oppgaver og rutiner som gudstjenester, samtale med foreldre, begravelser, dåp, konfirmasjoner, bryllup, undervisning og ikke minst deltar prestene i menighetens råd og utvalg. (Henriksen, 2012, s. 201 og 202) Vi må være oppmerksomme på at hundrevis av nordmenn hører på radio-gudstjeneste hver søndag og morgenandakt på̊ hverdager. (Repstad, 2010, s. 372)

Siden religionsbegrepet kan oppleves som skremmende og tvetydig i forbindelse med overnaturlige elementer, misbruker noen religiøse ledere det for å kontrollere menneskers tro. Prestene i den norske kirke og imamene som representerer islam kritiseres for å bremse moderniseringen og tilhørende sekularisering prosesser. (Døving & Thorbjørnsrud, 2012 s. 9). Men «den makt som utøves i Den norske kirke i dag er relativ formalisert, demokratisert og byråkratisert», ikke minst mediene kontrollerer makten. (Henriksen, 2012, s 203).

Ifølge SSB har buddhismen 21044 medlemmer i Norge. Denne religionen er etter den Norske kirke og Islam den største religiøs gruppe. (SSB, 2019) Munkene som er religiøse ledere i den buddhistiske religionen spiller rollen som lærer, deltar i de daglige aktiviteter, holder bønn, resitasjoner og underviser hellige skrifter som sutraer. (Horsfjord, 2017, S,54).   Buddhismen som religion er basert på mentale forestillinger som hjelper mennesker til å glemme eller løse sine problemer med karma og meditasjon.

Antallet muslimer øker kraftig ifølge Statistikk Sentralbyrå (SSB, 2019). Medlemmer i islamsk religion i 2009 var totalt 92744. Dette tallet økte til cirka det dobbelte i 2019 og ble 175507. Det betyr at denne religionen er den største minoritetsgruppen i Norge. Islam er den eneste religion som har skapt så mange utfordringer rundt hijab, håndhilsning, homofiles rettigheter og likestilling.

Imam Kobilica Senaid svarer på noen religionskritikere som mener at imamer er mot integrering og tolker koranen på en farlig måte. Han mener at: «Imamenes hovedrolle i de norske moskeene først og fremst dreier seg om å lede bønnen, utlegge islam fredelige budskap til trosfellene, og lære barn og voksne å lese og forstå Koranen».  (Døving & Thorbjørnsrud, 2012 s.26) Målet i denne religionen er å være et godt menneske for å komme til paradis og ikke minst leve bedre etter sin død. Oppfatningene er basert på koranens regler og profetens levemåte.   Disse islamske reglene er faste og kan ikke byttes ut, men religiøse ledere spiller en viktig rolle i å fortolke de, derfor har religiøse ledere makt til å kontrollere muslimenes tro på en negativ måte og ikke minst løse konflikter på en positiv måte.  Kari Vogt i boken «religiøse ledere» mener at: «Makt definert som vilje og evne til å veilede og overbevise, er altså ikke fraværende, men avhengig av den enkelte imams kunnskaper, kontaktnett, talegaver og omgjengelighet.» (Vokt, 2017, S.65). I ifølge trossamfunnsloven kan staten nekte statstilskudd til trossamfunnet når dets religiøse ledere utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter eller bryter lovgivningen. (Trossamfunnsloven, 2014, §5). Men det er muslimske religiøs lederes oppgave å følge koranen og profeten Muhammads liv (Hadis). Dette skaper konflikt mellom menneskerettighets-reglene som prinsipp gjeldende for alle, og islamske regler som prinsipp for muslimer. Muslimer som følger Sjarialoven kommer til paradis ifølge islam, derfor er «paradis og helvete» som står beskrevet i koranen viktige for muslimer, og særlig for muslimer som tolker koranen bokstavelig slik som Jihadister gjør (Sandberg, 2018 s.143).

Cato Wedel i Repstads bok «Hva er sosiologi» mener at for å forstå det særegne ved sosiologiske perspektiver bør vi skille mellom tre forklaringer. En av dem er strukturforklaring. Han tilføyer at «bestemte mønstre eller innebygde lovmessigheter preger menneskene, i prinsippet uavhengig av menneskenes egne ønsker. (…) Noe blir sant som ikke nødvendigvis var det i utgangspunktet, men blir det fordi mange nok begynner å tro det er sant.» (Repstad, 2007 s. 20).

Religion innehar bestemte mønstre og innebygde lovmessigheter (f.eks. bibelen og koranen) som preger medlemmene, uavhengig av medlemmenes egne ønsker. Selv om religiøse ledere ikke har makt til å dømme noen til straff, påvirker deres høye posisjon menneskers liv, særlig de mennesker som ikke har nok kunnskap om religion eller har problemer med manglende språk og kulturkunnskap. (Horsfjord. V 2017: 43) På den andre siden er det ytringsfrihet og religionsfrihet som gir religiøse ledere makt til å påvirke menneskers tro. Religiøse ledere har uten tvil en maktposisjon. (Horsfjord. V 2017: 43). De har tillatelse eller makt til å definere religionens regler, ikke minst er det i et religiøst samfunn lederens ansvar å skille mellom rett og galt og sant og usant. (Horsfjord, 2017, s43).

konklusjon

Det er vanskelig å si i hvilken grad ulike religiøse ledere har makt i dagens norske samfunn, men religiøse ledere har uten tvil – direkte og indirekte- makt. De kan negativt eller positivt påvirke menneskers tro, endre samfunnsnormer, løse ulike konflikter, begrense menneskers rettigheter som å pålegge bruk av hijab, nekte alkohol eller pålegge faste osv. De har også makt til å påvirke Stortinget til å etablere en lov om tro og livssynsamfunn.

Litteraturlista:

  • Botvar, P. K. & Schmidt, U. (Red.) (2010). Religion i dagens Norge: Mellom sekularisering og sakralisering (s. 9-110, 149-165, 196-204). Oslo: Universitetsforlag.

  • Døving, C. A. & Thorbjørnsrud, B. (Red.) (2012). Religiøse ledere: Makt og avmakt i norske trossamfunn (s. 7-46, 67-89, 110-128, 146-168). Oslo: Universitetsforlag.

  • Døving, C. A. (2012), «Pressens mørkemenn/troens tjenere» – posisjon og selvforståelse blant sunni – muslimske imamer, Døving, C. A. & Thorbjørnsrud, B. (Red.), Religiøse ledere: Makt og avmakt i norske trossamfunn, Oslo: Universitetsforlag.

  • Furseth, I. & Repstad, P. (2003). Innføring i religionssosiologi(s. 11-42, 94-137, 163-251). Oslo:

  • Gilhus, I. S. (2009). Hva er religion i dag?: Religionsbegrep og religionsvitenskap. I A. Brunvoll, H. Bringeland, N. Gilje & G. Skirbekk (Red.),Religion og kultur: Ein fleirfagleg samtale

  • Horsfjord, V. L. (2017). Religion i praksis. Oslo: Universitetsforlag.

  • Trossamfunnsloven, 2020, Lov om tros- og livssynssamfunn, LOV-2020-04-24-31 Hentet fra URLhttps://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Lovvedtak/2019-2020/vedtak-201920-078/

  • Repstad, P. (2007).Hva er sosiologi. Oslo: Universitetsforlag.

  • Repstad, P. (2010). Fra lov til lønnkammer: Religion og livssyn i dagens Norge. I I. Frønes & L. Kjølsrød (Red.),Det Norske samfunn (6. utg., s. 371-392). Oslo: Gyldendal akademisk.

  • Sandberg, S. (2018). Unge muslimske stemmer: Om tro og ekstremisme. Oslo: Universitetsforlaget

  • Statistikk sentralbyrå, 2019 Medlemmer i trus- og livssynssamfunn som mottek offentlig stønad og er utenfor Den norske kirka, etter religion/livssyn, statistikkvariabel og år, Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/06326/tableViewLayout1/

  • Henriksen, J-O, (2012), Makt og avmakt blant ledere i Den norske kirke, Døving, C. A. & Thorbjørnsrud, B. (Red.), Religiøse ledere: Makt og avmakt i norske trossamfunn, Oslo: Universitetsforlag.

  • Vokt, K. (2012), «Ikke prester, men lærde»: Shia – muslimske ledere i Norge, Døving, C. A. & Thorbjørnsrud, B. (Red.), Religiøse ledere: Makt og avmakt i norske trossamfunn, Oslo: Universitetsforlag.

  • Vogt,K, Kari Vogt etterord, Mostafaei, M. (2017). I Skyggen av Sharia. Oslo. Aschehoug.

  • Østerud, Ø. (2014). Statsvitenskap: Innføring i politisk analyse (5. utg., s. 31-39). Oslo: Universitetsforlag.

Share this Post

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>
*
*