Tortur i den islamske republikk av Iran

Mostafaeilawyer/ January 25, 2019/ Tortur/ 3 comments

Mohammad Mostafaei den Iranske advokat 

I 1945 var Iran en av de 51 stiftende medlemmene i de forente nasjoner som aksepterte verdenserklæringen om menneskerettigheter. I §5 av erklæringen nevnes det at: «Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff».

Før 1926 hadde ikke Iran noen regler eller lover mot tortur. Det var ingen straff og konsekvenser for personer som brukte tortur og umenneskelige behandlinger.

I 1926 ble straffeloven etablert i Iran. I forbindelse med loven ble tortur forbudt. Tidligere i §103 ble det nevnt at hvis en juridisk person eller en statsansatt blir torturert, fysisk og/eller psykisk, straffes med en strafferamme fra tre til seks måneder fengsel. Denne loven var en positiv utvikling av loven rundt menneskerettigheter.

Før revolusjon 1979 når Sjahen[1] var iranske øverste leder, SAVAK[2] (Sazeman-e- Ettelaat va Amniyat-e- Keshvar, nasjonal organisasjon for etterretning og sikkerhet) var den nasjonale sikkerhets- og etterretningstjenesten i Iran fra 1957 til 1979. SAVAKs makt var nesten ubegrenset til å arrestere folk særlig fra opposisjonssiden (det var mest islamske ekstremister). SAVAK hadde sitt varetekssenter, som lå i Evin-fengselet[3]. SAVAK rutinemessig utsatte fangene i varetekt for fysisk og psykisk tortur.

Etter den Iranske revolusjon 1979[4] forandret Irans regime fra et autokratisk, vestlig orientert monarki, under styret Sjahen Mohammad Reza Pahlavi til en Islamsk teokratisk republikk under Ayatollah Khomeini. Den Islamske staten begynte å styre Iran og forandret Iranske navn til den islamske republikk av Iran. De innførte også Sharia lov i det juridiske systemet og praktisering av det i samfunnet. Ingen visste at forandringen vil bli forferdelig, grusom og redselsfull.

Det Iranske regimet begynte å arrestere alle opposisjonspartier og folk som var imot iranske myndigheter. Myndighetene bruker tortur i spesielle saker, både idag og etter revolusjonen. Selv om tortur er forbudt i følge grunnloven og andre ordinære lover. F.eks etter lov om prosessloven og straffeloven.

Hvem gjennomfører tortur?

Selv om tortur er forbudt etter loven, gjennomfører likevel det Iranske regimet det i spesielle saker. Nedenfor nevner jeg offentlige organer som er mest aktive for å få tilståelser og skremme folk gjennom tortur.

  1. Eteleat-e-Sepah (Sepah etterretning)

Den islamske revolusjonsgarden Corps[5] er en militær organisasjon som ble etablert av Khomeini (Iranske første øverste leder) etter revolusjon 1979. Denne organisasjonen har en avdeling som heter «etterretning». De var ikke så mye aktiv for «grønn» bevegelse i 2009[6] (stor demonstrasjonen i 2t009). Denne organisasjonen arrestert tusenvis demonstranter og torturerte dem for å stoppe demonstrasjonen i 2009.  Dette var en vellykket metode for å stoppe demonstrasjonen. Dette ga også mer makt. Sepahs etterretning styrer en del av påtalemyndighet og domstolen som heter «Revolusjons Påtalemyndigheter og domstolen». Deres reaksjon mot opposisjoner er over loven. De arresterer ulovlig journalister, advokater, politisk- menneskerettighets aktivister osv. De presser dommerne for å dømme aktivister til høye straffer som f.eks pisking, langtidsfengsel og dødsstraff.

  1. Basij

Basij er en iransk paramilitær organisasjon som består av frivillige som vervet seg inn i troppene underordnet Sepah. Den ble stiftet av Ayatollah  Khomeini i november 1979Basij som en paramilitær hurtigmobiliseringsstyrke av frivillige i sivilsamfunnet på ideologiske grunnlag underlagt religiøs kontroll fra mullaregimet i Teheran, var konstruert som et massemobiliseringsapparat for et stort antall medlemmer rett fra sivilbefolkningen.

I mars 2004 hadde kommandanten for basij styrkene, brigadegeneral Mohammed Hejazi, beregnet antallet basij medlemmer til 10,3 millioner menn og noen få kvinner som kunne mobiliseres for større aksjoner.

Basij medlemmene som hadde blitt tatt opp i styrkene, fungerte som paramilitære sikkerhetsstyrker for den indre sikkerheten av Iran mot kriminalitet, narkosmugling og væpnede dissidenter som politioppdrag deriblant for overvåkning av den sivile atferden i befolkningen som skulle overholdt de islamske kodekser og påbud som er en del av Irans lover. Ved naturkatastrofer som jordskjelv ble Basij medlemmene mobilisert for nødhjelp og assistanse til de rammede områdene. Det viser at Basij har ikke noen konkret oppgaver og hjelper regime for å løse sine problemer i samfunnet.

  1. Etterretnings departement

Den Iranske sikkerhetstjeneste jobber mest under iransk etterretning, selv om det også er sikkerhetstjenestemenn i Sepah og politiet. Den iranske etterretning hadde utrolig mye makt etter revolusjon 1979 til 1999 når Seyed Mohammad Khatami[7] fra reformisme partiet ble president og Saeid Emami[8], en av etterretnings medlemmer ble arrestert.  Emami har drept mange sivile og politiske aktivister. Til slutt begikk han selvsagt selvmord mens han var i fengsel. Etterretningen jobber under regjeringen, selv om etterretnings minister ble valgt av den iranske leder. Etter 1998 ble Khatami president og han prøvde å gi frihet til aktivister, partier og journalister. Hans reaksjon og utvikling i samfunnet førte til at etterretningsmakten ble svekket. Dette kunne være grunnen til å øke Sepahens makt fordi de jobber direkte under den Iranske øverste leder.

De to organene gjennomfører både fysisk og psykisk tortur. Eksempelen er Zahra Kazemi sak og psykisk sak mot tusenvis av politiske- og journalistsaker.

Zahra Kazemi født i 1949 i Shiraz i Iran. Hun død den 11. juli 2003 i Evins fengselet. Hun var en iransk freelance-fotograf som bodde i MontréalCanada. Hun ble arrestert i Iran for å ha tatt bilder av Evin-fengselet. Hun døde mens hun var i varetekt.

Det iranske regimet hevdet først at dødsfallet skyldtes et hjerneslag. Etter sterkt internasjonalt press utnevnte president Muhammed Khatami en etterforskningsgruppe som i august 2003 konkluderte med at dødsfallet skyldtes en hjerneblødning som følge av slag mot hodet. En forhørsleder fra etterretningsvesenet ble pågrepet for drapet, men ble i 2004 frikjent.

Shahram Azam, en tidligere militærlege som forlot Iran og søkte asyl i Canada i 2004, har sagt at han undersøkte Kazemis kropp etter dødsfallet og kunne se tegn på voldtekt og tortur. Han så blant annet brudd på hjerneskallen, brudd på nesen, en knust tå, brukne fingre og blåmerker på kroppen. Canada anser Kazemis dødsfall som et mord.[9]

  1. Politiets sikkerhetstjeneste

Denne avdelingen er under Iransk politi som fokuserer på landets sikkerhet og beredskap. Det er veldig viktig å understreke at når vi snakker om sikkerhet i Iran, så snakker vi om regjeringens sikkerhet først og fremst.  Det betyr ikke at myndigheter holder folkets sikkerhet. Det er mest statens sikkerhet og trygghet. Sikkerhetstjenesten tar videre i bruk fysisk og psykisk tortur ved behov.

Sattar Beheshti var en iransk blogger som ble drept tidlig i november 2012, flere dager etter at han ble arrestert av den iranske cyberpolitienheten for å kritisere regjeringen på Facebook. Han  ble torturert i varetekt.

Den iranske sikkerhetstjeneste er ansvarlig for å kontrollere, dispergere eller arrestere sivile som protesterer. Anti-opprørspoliti bruker vanligvis ikke-dødelige våpen som batonger og pisker for å spre folkemengdene eller arrestere demonstranter. Siden 1980-årene har bruken av andre våpen som pepperspray, tåregass, elektrisk støt og plastkuler blitt brukt blant disse kreftene.

Kontroversielle krefter er vanligvis utstyrt med beskyttelsesutstyr som hjelm for ansiktsskjerm, ansiktsskjold, spesielle klær (vest, nakkebeskytter, knepute, osv.) og gassmasker.

  1. Kriminalpolitiet

I noen spesielle saker som tyveri, mord og kidnapping gjennomfører politiet tortur i politistasjonen. Grunnen er at politiet og påtalemyndigheter har ikke god nok moderne teknologi innen etterforskning til å finne bevis og løse kriminalsaker. Derfor bruker de blant annet tortur som en lettere utvei. Flertallet av tiltalte som ble dømt til straffer, nevner at de var under tortur og innrømmet på grunn av at de var under fysisk og psykisk press.

De siste ukene i januar 2019 har det iranske regimet publisert noen videoer som viser at de ikke bruker tortur under arrestasjons periode. For å motbevise dette har enkelte iranere også publisert videoer og meldinger som viser at de var under tortur når de var i varetekt i fengsel med hashtag #من هم شکنجه شدم (Jeg ble også torturert).

En alminnelig metode av tortur er «hvit tortur» i Iran. Dette er en type psykologisk tortur som inkluderer voldsom depresjon og isolasjon. Gjennomføring av denne type tortur fører til at fangen mister sin identitet gjennom vanskelige og langvarige perioder med isolasjon.

I Iran har hvit tortur blitt praktisert på alle de avdelinger som ble nevnt overfor. De fleste politiske fanger som opplever denne type tortur er journalister, menneskerettighetas aktivister, medlemmer av opposisjonspartier og advokater i sikkerhetstjenestes fengsel.

Under denne type tortur kan ikke fangene sove. Fangene har ikke oversikt over døgnet og det er opplyst med hvitt lys til alle døgnets tider. Veggene er malt med blank hvit maling. Fangene har verken kontakt med familie og heller ikke tilgang på advokat. Hver fange har to avhørsoffiserer («karshenas» på persisk). Hvorav den ene er «snill» og den andre er «slem» under avhøret. Den slemme offiseren nekter fangens rettigheter og bruker fysisk tortur. Han fremstår som en grusom, voldelig og brutal mann. Mens den andre offiseren spiller den gode rollen som vil hjelpe fangen med å kontakte sin familie. Han er snill og snakker på en høflig måte. Han lover videre frihet dersom fangen samarbeider.

Denne metoden av tortur er helt forferdelig. Jeg ble selv utsatt for denne metoden tre ganger i løpet av mitt liv.  Fortsatt tenker jeg på disse forferdelige dagene dypt og kan ikke glemme disse opplevelsene. Jeg forsvarte også hundrevis av saker som mine klinter var utsatt for tortur når de var i varetektsfengsel.

[1] https://no.wikipedia.org/wiki/Muhammed_Reza_Pahlavi

[2] https://no.wikipedia.org/wiki/SAVAK

[3] https://en.wikipedia.org/wiki/Evin_Prison

[4] https://no.wikipedia.org/wiki/Den_iranske_revolusjon

[5] https://en.wikipedia.org/wiki/Islamic_Revolutionary_Guard_Corps

[6] https://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/nyheter—tidligere-ar/2009/irans-gronne-bevegelse-lar-seg-ikke-stoppe/

[7] https://no.wikipedia.org/wiki/Muhammed_Khatami

[8] https://en.wikipedia.org/wiki/Saeed_Emami

[9] https://no.wikipedia.org/wiki/Zahra_Kazemi

Share this Post

3 Comments

  1. Awesome post! Keep up the great work! 🙂

  2. Great looking website. Think you did a great deal of your very own coding.

  3. I love this website – its so usefull and helpfull.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>
*
*