Tortur i den islamske republikk av Iran
Mostafaeilawyer/ January 25, 2019/ Tortur/ 3 comments
Mohammad Mostafaei den Iranske advokat
I 1945 var Iran en av de 51 stiftende medlemmene i de forente nasjoner som aksepterte verdenserklæringen om menneskerettigheter. I §5 av erklæringen nevnes det at: «Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff».
Før 1926 hadde ikke Iran noen regler eller lover mot tortur. Det var ingen straff og konsekvenser for personer som brukte tortur og umenneskelige behandlinger.
I 1926 ble straffeloven etablert i Iran. I forbindelse med loven ble tortur forbudt. Tidligere i §103 ble det nevnt at hvis en juridisk person eller en statsansatt blir torturert, fysisk og/eller psykisk, straffes med en strafferamme fra tre til seks måneder fengsel. Denne loven var en positiv utvikling av loven rundt menneskerettigheter.
Før revolusjon 1979 når Sjahen[1] var iranske øverste leder, SAVAK[2] (Sazeman-e- Ettelaat va Amniyat-e- Keshvar, nasjonal organisasjon for etterretning og sikkerhet) var den nasjonale sikkerhets- og etterretningstjenesten i Iran fra 1957 til 1979. SAVAKs makt var nesten ubegrenset til å arrestere folk særlig fra opposisjonssiden (det var mest islamske ekstremister). SAVAK hadde sitt varetekssenter, som lå i Evin-fengselet[3]. SAVAK rutinemessig utsatte fangene i varetekt for fysisk og psykisk tortur.
Etter den Iranske revolusjon 1979[4] forandret Irans regime fra et autokratisk, vestlig orientert monarki, under styret Sjahen Mohammad Reza Pahlavi til en Islamsk teokratisk republikk under Ayatollah Khomeini. Den Islamske staten begynte å styre Iran og forandret Iranske navn til den islamske republikk av Iran. De innførte også Sharia lov i det juridiske systemet og praktisering av det i samfunnet. Ingen visste at forandringen vil bli forferdelig, grusom og redselsfull.
Det Iranske regimet begynte å arrestere alle opposisjonspartier og folk som var imot iranske myndigheter. Myndighetene bruker tortur i spesielle saker, både idag og etter revolusjonen. Selv om tortur er forbudt i følge grunnloven og andre ordinære lover. F.eks etter lov om prosessloven og straffeloven.
Hvem gjennomfører tortur?
Selv om tortur er forbudt etter loven, gjennomfører likevel det Iranske regimet det i spesielle saker. Nedenfor nevner jeg offentlige organer som er mest aktive for å få tilståelser og skremme folk gjennom tortur.
Eteleat-e-Sepah (Sepah etterretning)
Den islamske revolusjonsgarden Corps[5] er en militær organisasjon som ble etablert av Khomeini (Iranske første øverste leder) etter revolusjon 1979. Denne organisasjonen har en avdeling som heter «etterretning». De var ikke så mye aktiv for «grønn» bevegelse i 2009[6] (stor demonstrasjonen i 2t009). Denne organisasjonen arrestert tusenvis demonstranter og torturerte dem for å stoppe demonstrasjonen i 2009. Dette var en vellykket metode for å stoppe demonstrasjonen. Dette ga også mer makt. Sepahs etterretning styrer en del av påtalemyndighet og domstolen som heter «Revolusjons Påtalemyndigheter og domstolen». Deres reaksjon mot opposisjoner er over loven. De arresterer ulovlig journalister, advokater, politisk- menneskerettighets aktivister osv. De presser dommerne for å dømme aktivister til høye straffer som f.eks pisking, langtidsfengsel og dødsstraff.
Basij
Basij er en iransk paramilitær organisasjon som består av frivillige som vervet seg inn i troppene underordnet Sepah. Den ble stiftet av Ayatollah Khomeini i november 1979. Basij som en paramilitær hurtigmobiliseringsstyrke av frivillige i sivilsamfunnet på ideologiske grunnlag underlagt religiøs kontroll fra mullaregimet i Teheran, var konstruert som et massemobiliseringsapparat for et stort antall medlemmer rett fra sivilbefolkningen.
I mars 2004 hadde kommandanten for basij styrkene, brigadegeneral Mohammed Hejazi, beregnet antallet basij medlemmer til 10,3 millioner menn og noen få kvinner som kunne mobiliseres for større aksjoner.
Basij medlemmene som hadde blitt tatt opp i styrkene, fungerte som paramilitære sikkerhetsstyrker for den indre sikkerheten av Iran mot kriminalitet, narkosmugling og væpnede dissidenter som politioppdrag deriblant for overvåkning av den sivile atferden i befolkningen som skulle overholdt de islamske kodekser og påbud som er en del av Irans lover. Ved naturkatastrofer som jordskjelv ble Basij medlemmene mobilisert for nødhjelp og assistanse til de rammede områdene. Det viser at Basij har ikke noen konkret oppgaver og hjelper regime for å løse sine problemer i samfunnet.
Etterretnings departement
Den Iranske sikkerhetstjeneste jobber mest under iransk etterretning, selv om det også er sikkerhetstjenestemenn i Sepah og politiet. Den iranske etterretning hadde utrolig mye makt etter revolusjon 1979 til 1999 når Seyed Mohammad Khatami[7] fra reformisme partiet ble president og Saeid Emami[8], en av etterretnings medlemmer ble arrestert. Emami har drept mange sivile og politiske aktivister. Til slutt begikk han selvsagt selvmord mens han var i fengsel. Etterretningen jobber under regjeringen, selv om etterretnings minister ble valgt av den iranske leder. Etter 1998 ble Khatami president og han prøvde å gi frihet til aktivister, partier og journalister. Hans reaksjon og utvikling i samfunnet førte til at etterretningsmakten ble svekket. Dette kunne være grunnen til å øke Sepahens makt fordi de jobber direkte under den Iranske øverste leder.
De to organene gjennomfører både fysisk og psykisk tortur. Eksempelen er Zahra Kazemi sak og psykisk sak mot tusenvis av politiske- og journalistsaker.
Zahra Kazemi født i 1949 i Shiraz i Iran. Hun død den 11. juli 2003 i Evins fengselet. Hun var en iransk freelance-fotograf som bodde i Montréal, Canada. Hun ble arrestert i Iran for å ha tatt bilder av Evin-fengselet. Hun døde mens hun var i varetekt.
Det iranske regimet hevdet først at dødsfallet skyldtes et hjerneslag. Etter sterkt internasjonalt press utnevnte president Muhammed Khatami en etterforskningsgruppe som i august 2003 konkluderte med at dødsfallet skyldtes en hjerneblødning som følge av slag mot hodet. En forhørsleder fra etterretningsvesenet ble pågrepet for drapet, men ble i 2004 frikjent.
Shahram Azam, en tidligere militærlege som forlot Iran og søkte asyl i Canada i 2004, har sagt at han undersøkte Kazemis kropp etter dødsfallet og kunne se tegn på voldtekt og tortur. Han så blant annet brudd på hjerneskallen, brudd på nesen, en knust tå, brukne fingre og blåmerker på kroppen. Canada anser Kazemis dødsfall som et mord.[9]
Politiets sikkerhetstjeneste
Denne avdelingen er under Iransk politi som fokuserer på landets sikkerhet og beredskap. Det er veldig viktig å understreke at når vi snakker om sikkerhet i Iran, så snakker vi om regjeringens sikkerhet først og fremst. Det betyr ikke at myndigheter holder folkets sikkerhet. Det er mest statens sikkerhet og trygghet. Sikkerhetstjenesten tar videre i bruk fysisk og psykisk tortur ved behov.
Sattar Beheshti var en iransk blogger som ble drept tidlig i november 2012, flere dager etter at han ble arrestert av den iranske cyberpolitienheten for å kritisere regjeringen på Facebook. Han ble torturert i varetekt.
Den iranske sikkerhetstjeneste er ansvarlig for å kontrollere, dispergere eller arrestere sivile som protesterer. Anti-opprørspoliti bruker vanligvis ikke-dødelige våpen som batonger og pisker for å spre folkemengdene eller arrestere demonstranter. Siden 1980-årene har bruken av andre våpen som pepperspray, tåregass, elektrisk støt og plastkuler blitt brukt blant disse kreftene.
Kontroversielle krefter er vanligvis utstyrt med beskyttelsesutstyr som hjelm for ansiktsskjerm, ansiktsskjold, spesielle klær (vest, nakkebeskytter, knepute, osv.) og gassmasker.
Kriminalpolitiet
Awesome post! Keep up the great work! 🙂
Great looking website. Think you did a great deal of your very own coding.
I love this website – its so usefull and helpfull.